Emma har sydd og litt til...

På mandag var jeg i Porsgrunn og hentet denne lekre lille symaskinen til minste datteren, Emma. Hun hadde lyst til å lære å sy slik som mamman, og da var det like greit at hun fikk sin egen maskin.



Hun måtte selvfølgelig også ha en liten koffert til å ha ymse sysaker i, og da jeg oppdaget disse hos garnpusheren i Ulefoss, bare måtte jeg kjøpe en av dem.



Litt innhold oppi, som en liten start.




Og her er Emmas første egenproduserte brikke. Moi er sååå stolt, og det er Emma også.



Og siden jeg er svak for ting til å oppbevare saker i, måtte jeg jo ha denne. Berre lekker, altså



Oppi ligger Numedalskofta. Har ikke kommet så innmari langt på den ennå. Etter omgangssyken vi var plaget med tidligere i januar, har jeg liksom ikke vært helt hundre. Føler meg bedre nå, så da har det gått med noen dager til å få spadd ut hybelkaniner, og diverse annet( se bilde lenger ned)



Kjøpestoppen jeg hadde planlagt, var jo noe av det dummeste jeg noen gang har planlagt. Burde jo visst at jeg er SVAK. Bare se:

Stoffer kjøpt på salg hos Emerense i Porsgrunn. (ikke de grønne forresten, fnise...)


Materialpakke til "Ung løper" av AnnAKa, bestilt fra Desirees lappeteknikk. Blir vel sydd en vakker dag.



Bare måtte bestille mønsteret til dette teppet, det er jo bare sååå lekkert.



Denne kom i posten fra Capris, også en "bare må ha" ting.



Strikkepinner får man jo aldri nok av, derfor kom dette settet i posten fra ToDamer.



Enda litt mer stoffer fra Desirees Lappeteknikk. Disse er tiltenkt Emma da, for hun ville gjerne ha litt stoffer i blått. Og slike farger har jo helt sikkert ikke jeg noe av fra før. Hehe.



Som jeg skrev litt lenger opp, har jeg brukt noen dager på å spa ut hybelkaniner og diverse annet. Se her hva som kan dukke opp når man drar frem en av ungenes senger. Gud, der var det mye søppel. Men ikke nå lenger da!!!



På en av mine turer med "Bobhund", bare måtte jeg frem med mobilen og knipse litt. Det har seg slik at Bob ELSKER alle dyr, og vil så gjerne kose og leke med allt som kan krype og gå. Dessverre er det ikke alle dyr som er like glad i ham. Det er vel disse bildene bevis for?

Her er OZZY, datterens katt. Han liker ikke hunder noe særlig. Men Bob venter trofast på bakken han, just in case katta ombestemmer seg og vil leke allikevel.

Etter en stund med voffing fra Bob, og høylydte fres fra katta, ga Bob opp for denne gang. Men bare vent du pus, til du sitter utenfor døra når jeg skal på tur. Da skal vi kose/leke da!!!

Ha en fin dag da, og så blir jeg innmari glad for et lite pip om at du har vært innom her. :)