Emmas chihuahua

Da var endelig chihuahuaen til Emma ferdig. Syns det var et forferdelig pirkearbeid, og kommer nok neppe til å hekle flere slike. Ikke ble jeg helt fornøyd med påsyingen av øynene heller, men Emma og jeg ble enige om at hennes hund har hatt det tøft/hardt før han kom til henne. He he.
Så lenge Emma er strålende fornøyd, får vel bare mamman godta at allt ikke ble helt perfekt denne gangen. Får stadig høre at jeg er for nøye, men det har egentlig noe med følelsen jeg sitter igjen med når jeg vet at jeg har lykkes 100%. Det er nemlig en veldig god følelse.

Men her er nå et par bilder av den lille rakker'n:





Nå er jeg i full gang med Upsy Daisy fra Drømmehagen. Den er til vesle gullet til mormor, hun bare elsker de figurene. Neste ut er Makkapakka, for hun må jo ha den også. Mulig det blir noen av de andre figurene også sånn etterhvert, men det får komme innimellom annet.

Ellers må jeg bare si at det nå går MYE bedre med ryggen, utrolig hva disse kiropraktorene kan utrette, pluss at det hjelper å lytte til kroppen og ta det med ro når det står på som værst. Disse dagene har fått meg til å innse at dersom jeg skal ha en rygg som fungerer i lang tid, må jeg la andre slippe til med både det ene og det andre. Det er da ikke noe nederlag at jeg ikke klarer allt i huset og andre ting lenger.

Så nå skal jeg bare ta det med ro, og kanskje er ryggen bra nok til litt sying i påsken. Emma'n min og jeg skulle jo sy denne helgen, men det ble det ikke noe av, og det syns vi begge var utrolig trist.